Mucuskjertlene

Mucuskjertlene er eksokrine kjertler som produserer mucus, en viskøs sekret som fukter og beskytter slimhinnene. Mucus består av vann, muciner (glykoproteiner), elektrolytter og antimikrobielle faktorer, og danner et tykt lag som fanger partikler og bakterier og letter transport over epitelet.

Forekomst og variasjon: I luftveiene kommer majoriteten av mucus fra de submukøse kjertlene i trakea og bronkiene, samt fra gobletceller i epitelet som er enkeltcellede mucuskjertler. I fordøyelseskanalen finnes mucus-produserende celler som gobletceller i slimhinnene, og i magen produseres mucus av mucus- og fôringsceller for å beskytte epitelet mot syre og enzymer. Mucusproduksjonen varierer mellom vev og tilstand.

Funksjon: Hovedformen for mucus er å fukte og beskytte slimhinnene, fange partikler og mikroorganismer og bidra til å opprettholde epitelets fuktighet. I luftveiene bidrar mucus sammen med cilier til å fjerne partikler gjennom respirasjonssystemets rensing, mens mucus i magen og tarmen beskytter slimhinnen mot skadelige stoffer og mekanisk irritasjon.

Regulering og forhold: Sekresjonen styres delvis av det parasympatiske nervesystemet, via nevrotransmitteren acetylkolin, samt av mekanisk stimulering og irritanter. Faktorer som røyking, infeksjoner og inflammatoriske tilstander kan endre mengde, viskositet og sammensetning av mucus.

Klinisk betydning: Uventet eller tykk mucusproduksjon spiller en sentral rolle i sykdommer som astma, kronisk obstruktiv lungesykdom og cystisk fibrose, der mucusets evne til å clearance er nedsatt. Behandlinger retter ofte mot å redusere sekresjon eller forbedre mucustransport og hosteproduksjon.