slimhinnene

Slimhinnene, eller mucosa, er et tynt lag av epitelvev som kler kroppshulrom og kanaler som åpner mot omgivelsene. De finnes i luftveiene, fordøyelsessystemet, urin- og kjønnsveiene, samt i øye- og munnhuleområder. Slimhinnene består av et epitellag over en underliggende lamina propria (bindevevslag), og i enkelte områder kan det også være muskulatur (muskulus mucosae). Epitelet varierer etter funksjon: i munnhule, svelg og vagina er det ofte stratifikert plateepitel; i mage og tarm er det enkeltlaget sylinderepitel; i luftveiene er det vanligvis pseudostratifisert ciliertepitel med gobletceller som produserer slim.

Funksjonen til slimhinnene er å beskytte og fukte overflatene, fjerne partikler og opprettholde fuktighet i kontaktområdene. Mucus består av vann, elektrolytter og muciner som gir slimets viskositet og evne til å fange mikroorganismer og støv. I luftveiene drives mucus oppover mot svelget av cilia, en prosess kjent som mukociliær transport, slik at partikler fjernes fra luftveiene.

Immunitet er en viktig del av slimhinnene. De inneholder slimhinneassocierte lymfoide vev (MALT), plasmaceller som produserer sekretorisk IgA, og andre immunceller i lamina propria. Antimikrobielle faktorer som lysozym og laktoferrin bidrar også til lokal forsvar.

Klinsik relevans: Skade eller tørke i slimhinnene kan svekke deres funksjon og gjøre dem mer mottakelige for infeksjoner og irritasjon. Tilstander som xerostomi (munntørrhet), mucositis etter stråling eller kjemoterapi, allergiske betennelser og andre inflammasjoner kan påvirke slimhinnene. God hydrering, unngå irritanter og riktig behandling av underliggende tilstander støtter slimhinnenes helse.