Modningsmarkører

Modningsmarkører, eller maturation markers, er biomarkører som indikerer utviklings- eller modningsstadiet til celler, vev eller organismer. De kan være overflateproteiner, glyko-proteiner, RNA-transkripter eller andre funksjonelle trekk som endres ved differensiering. Begrepet brukes i medisin, forskning og landbruk for å vurdere fremdriften i en modningsprosess.

I biologiske systemer, spesielt i hematologi og immunologi, brukes modningsmarkører for å skille modne fra umodne celler. Eksempler inkluderer nedregulering av CD34 når stamceller differensierer, og økning av CD11b og CD16 i modne myeloide celler. I erytroid utvikling brukes CD71 og CD235a som indikatorer på ulike stadier. Markører kan også være transkripsjonelle eller funksjonelle trekk som beskriver maturitetsstatus.

Evaluering skjer primært med flow cytometri for overflatemarkører, samt immunhistokemi og molekylære metoder som qPCR eller RNA-seq for transkriptprofiler. Ofte gir kombinasjoner av markører en mer presis vurdering enn enkeltmarkører.

Bruksområder inkluderer diagnostikk og prognostisk vurdering i hematologiske sykdommer, monitorering av celleterapier og stamcelletransplantasjoner, samt forskning på utvikling og modning av vev. I landbruk og bioteknologi brukes modningsmarkører til å vurdere modning i frø, blomstring eller frukt og for kvalitetssikring av kulturer.

Modning er en kontinuerlig, kontekstavhengig prosess; markøruttrykk varierer mellom vev, art og behandling. Ingen enkelt markør er alltid tilstrekkelig, og tolkning krever passende kontroller og kombinasjoner av markører.