Miljøstøy

Miljøstøy refererer til uønsket lyd i utendørsmiljøet som stammer fra menneskelig aktivitet og som kan påvirke mennesker og natur. Vanlige kilder inkluderer veitrafikk, tog- og lufttrafikk, industri, bygg- og anleggsarbeid, samt nabo- og rekreasjonslyder.

Miljøstøy måles ofte i desibel A-vektet lydnivå (dB(A)) og beskrives med metrikker som Lden (vurdering av dag, ettermiddag og natt) og Lnight (natten). For kartlegging og styring brukes støykart og tiltaksplaner som viser hvilke områder som er mest påvirket og hvilke reduksjonstiltak som er aktuelle.

Regelverket varierer mellom land, men EU-miljøstøydirektivet (2002/49/EC) krever at medlemslandene utarbeider støykart og tiltaksprogrammer for veier, tog og luftfart. Norge og andre europeiske land følger lignende rammer gjennom nasjonale forskrifter og kommunale planer.

Helse og velvære: forskning viser assosiasjoner mellom langvarig miljøstøy og søvnforstyrrelser, økt stress og blodtrykksmessig belastning, samt redusert kognitiv ytelse hos barn ved høy eksponering. Mange faktorer påvirker effekten, inkludert nivå, eksponeringstid og sårbarhet.

Tiltak for å redusere miljøstøy omfatter bedre utslippskontroll og trafikkstyring, lydskjerming av bygninger, bygg- og designvalg for stille materialer og rimelige arbeidstidsbegrensninger for støyende aktiviteter. By- og arealplanlegging spiller også en viktig rolle.

Se også: støyforurensning, akustikk, byplanlegging.