Midtansiktet

Midtansiktet er den sentrale delen av ansiktet mellom øynene og munnen. Det består primært av de store knoklene i mellomansiktsskjellet: overkjeven (maxilla), kinnbenene (zygomatiske ben) og de mediale nesebenene (nasale), samt lacrimale og palatinale ben. Regionen danner orbitalgulvet og den harde grensegangen omkring øyet, og avgrenser nasalhulen og munnhulen. I midtansiktet finnes maksillære bihuler og deler av paranasale luftveier, og den øvre tannrekken ligger her.

Innholdet i midtansiktet omfatter maksillære bihuler (maxillære bihuler), nasalhulen, samt de orbitalt tilhørende strukturene og den øvre tannrekken. Infraorbitalnerve og tilhørende kar passerer langs gulvet i øyehulen og ut mot ansiktet. Regionen inkluderer også deler av etmoid- og sphenoide knokler som bidrar til orbitalgulvet og ansiktets base.

Klinisk betydning: Traumer mot midtansiktet kan skade beinrammen, orbitalgulvet og bihulene, og påvirke syn, pusteevne og dentalokklusjon. Le Fort-frakturer klassifiserer midtansiktsfrakturer i tre hovednivåer (I–III), avhengig av hvor frakturer og ustabilitet forekommer. Infraorbitalnerve kan skades og gi nummenhet eller parestesi i ansiktsregionen. Behandling innebærer ofte flerdimensjonal rekonstruksjon av bein og bløtvev for å gjenopprette funksjon og ansiktsutseende, ofte av spesialister innen kjeve- ansiktschirurgie og maxillofacial kirurgi.