Markedsstøt

Markedsstøt er et begrep som refererer til tiltak fra myndigheter eller offentlige institusjoner som har som mål å støtte eller stabilisere et marked. Det dreier seg ikke om én spesifikk politikk, men en kategori virkemidler som brukes for å påvirke pris, tilgjengelighet eller konkurranse i ulike sektorer. Hovedideen er å redusere markedets volatilitetsproblemer eller å sikre funksjonelle leveranser når friske markedsmarkører ikke fungerer optimalt.

Vanlige former for markedsstøt inkluderer prisstøtte eller prisgulv, subsidier til produsenter eller kjøpere, offentlige innkjøpsordninger og garantiordninger som senker risikoen for aktører, eksportkreditt, skatteinsentiver og subsidier til forskning og utvikling. I tillegg kan likviditetsstøtte eller garantier brukes for å lette låneadgang og holde markeder flytende. Slike tiltak kan være midlertidige eller rullerende, og ofte målrette spesielle sektorer eller grupper av markedsaktører.

Hensikten med markedsstøt er å dempe svingninger, opprettholde forsyningssikkerhet, støtte sysselsetting og ivareta politiske mål som nasjonal industriutvikling eller velferd. Samtidig innebærer markedsstøt risiko for uønskede effekter som markedsforvridning, svekket konkurranse, høye kostnader for offentlig budsjett og feilallokering av ressurser. Derfor kreves ofte regelverk, evaluering og kostnad-nytte-analyser.

I praksis er markedsstøt ofte underlagt budsjettrammene og juridiske rammer. I internasjonale sammenhenger reguleres statlig støtte av konkurranselover og, i mange regioner, av regler for statsstøtte for å begrense negative virkninger på handelen.