MRundersøkelser

MR-undersøkelser (magnetisk resonans) bruker sterke magnetfelt og radiobølger for å fremstille detaljerte bilder av kroppens indre vev. De gir høy oppløsning i myke vev og bruker ikke ioniserende stråling, noe som gjør dem spesielt nyttige for hjerne, ryggmarg, ledd og indre organer.

Indikasjoner inkluderer evaluering av nevrologiske forhold, skader i skjelett og myke vev, samt organer i mage, bekken og hjerte. MR brukes også ved påvisning av tumorer, betennelser og vaskulære forandringer, og ulike protokoller tilpasset undersøkelsesområde velges.

Før undersøkelsen blir pasienten screenet for metalliske implantater og elektroniske enheter. Alle metalliske gjenstander fjernes. Ved kontrastundersøkelse gis et gadolinium-basert middel intravenøst for å forbedre bildene. Pasienten ligger stille i en tunnelformet MR-maskin; støysvak utstyr og mulighet for berolening tilbys. Varigheten varierer, vanligvis mellom 15 og 60 minutter.

Sikkerhet og begrensninger: MR er ikke egnet for personer med ikke-MR-sikre implantater eller visse medisinske enheter. Gravide kvinner vurderes nøye. Allergiske reaksjoner er sjeldne, men kan forekomme ved kontrastmiddel. Gadolinium kan være risikabel ved alvorlig nyrefunksjon og etterlates i små mengder i kroppen hos enkelte pasienter. Klaustrofobi kan kreve sedasjon eller åpne MR-løsninger.

Resultater: Radiologen tolker bildene og utarbeider en rapport som sendes tilbake til henvisende kliniker. Oppsett og tidslinje varierer, men resultatene gjør det mulig å planlegge videre diagnostikk eller behandling.