støysvak

Støysvak er et norsk begrep som beskriver noe som har lite støy, eller som er lite påvirket av støy. Det brukes som adjektiv om produkter, systemer eller miljøer der lydnivået er lavt eller der støy ikke forstyrrer funksjon eller opplevelse. Begrepet er vanlig innen elektronikk og akustikk og brukes ofte i markedsføring og tekniske spesifikasjoner.

I elektronikk refererer støysvakhet ofte til komponenter eller forsterkere med lav inntrengt støy, noe som gir høy signal-til-støy-forhold. En støsvar forsterker kjennetegnes ved lav intern støy, god dynamikk og evne til å bevare svakere signaler uten at støy dominerer. Begrepet brukes også om sensorer og måleutstyr der lav støygulv er viktig for presise målinger.

I akustikk og i bygg- og bymiljø brukes støysvak om områder eller maskineri som opererer med lavt lydnivå. Eksempler er biblioteker, laboratorier og kjøleanlegg med stille ventilasjon. Produkter som markedsføres som støysvake prøver å redusere lydutslipp og vibrasjoner for å oppnå behagelige eller mindre forstyrrende lydnivåer.

Måling og vurdering av støysvakhet skjer vanligvis i desibel (dB) med vektning som dB(A). Lydnivå kan måles som tidsdifferensielle eller som gjennomsnitt (Leq) over en bestemt periode. Det er viktig å merke seg at støysvakhet er relativt og kontekstavhengig, og kan variere med frekvens og måleforhold.

Se gjerne på støy, lav-støy-systemer og miljøakustikk for nærmere sammenligninger og bruksområder.