undersøkelsesområde

Undersøkelsesområde, ofte kalt omfanget av en undersøkelse, beskriver grensene for hva som blir undersøkt i en studie eller etterforskning. Det innebærer typisk hvilke fenomener eller spørsmål som inngår, hvilket geografisk område som dekkes, hvilke tidsperioder som observeres, og hvilke grupper eller enheter som inkluderes eller ekskluderes. Klart definerte grenser bidrar til tydelighet og reproduserbarhet.

I forskning og gransking deles undersøkelsesområdet ofte inn i flere dimensjoner: geografisk (hvor), tidslig (når), tematisk (hva/tema) og operasjonelt (hvem/ hvilke enheter). Det kan også omfatte avgrensning av variabler, metoder og datakilder.

Fastsettelsen skjer tidlig i prosjektet og bør være basert på problemformulering, tilgjengelige data, ressurser og evt. regulatoriske krav. Ofte beskrives undersøkelsesområdet i forskningsplanen eller prosjektbeskrivelsen og justeres ved behov gjennom prosjektet, men endringer bør dokumenteres for å sikre sporbarhet.

Eksempel: et studie av luftforurensning i en by dekker området innenfor kommunens grense, en bestemt tidsperiode (for eksempel 2022–2024) og fokuserer på bestemte forurensende stoffer og monitoreringspunkter. Et mønster av avgrensning kan også være demografisk eller funksjonelt, som studier av barn i barnehageskolemiljøet innenfor et utvalgt geografisk distrikt.

Et klart definert undersøkelsesområde bidrar til relevans og gjennomførbarhet, og gir grunnlag for valg av metode, sampling og analyse. Uklart eller for bredt definert område kan føre til svake konklusjoner eller uklarhet om anvendbarhet.