Læringskurven

Læringskurven er et begrep som beskriver hvordan ytelse eller kostnader forbedres når erfaring eller produksjon øker. Den fremstilles ofte som en nedadgående kurve der tidsbruk eller kostnad per enhet faller etter hvert som kumulert produksjon eller antall gjennomførte oppgaver øker. I praksis blir dette ofte modellert som en kraftlov eller en logaritmisk nedgang, for eksempel at tidsbruk per enhet følger en form som T = a · X^b med b negativ.

Opprinnelsen ligger i forskning innen psykologi og industriell ingeniørvitenskap. Innen produksjon ble Wrights lov sentralt; den påpekte at arbeidsinnsats per enhet faller med hver dobling av kumulert produksjon. Den psykologiske forskningen beskriver i stedet praksiseffekter, eller læringseffekter, som oppnås ved repetisjon av en oppgave.

Tolkningen av læringskurven avhenger av konteksten. En bratt kurve indikerer rask læring i starten, mens en flatere kurve kan tyde på at forbedringene avtar etter hvert. Læringskurven varierer mellom oppgaver, personer og organisasjoner, og påvirkes av faktorer som kompleksitet, teknologi, trening og arbeidsdeling. Den kan også brukes om hele organisasjoners evne til å lære og redusere kostnader, ikke bare individuelt arbeid.

Anvendelser inkluderer estimering av kostnader og tidsrammer i prosjekter, budsjettering, planlegging av opplæring og evaluering av prosessforbedringer. Begrensninger inkluderer at modellen forenkler virkeligheten, forutsetter et stabilt miljø og at gevinsten kan være drevet av andre faktorer som automatisering eller endret arbeidsdeling. Det er derfor viktig å bruke læringskurven sammen med andre analyser og data.

Relaterte begreper inkluderer læringskurve, erfaring-kurven og den engelske betegnelsen learning curve, samt experience curve i økonomi og organisasjonslæring.