Luftfartsnavigasjon

Luftfartsnavigasjon refererer til fagfeltet som dekker hvordan et luftfartøy finner posisjon og følger en forhåndsplanlagt rute fra avgang til destinasjon. Målet er å sikre sikker og effektiv transport ved å kontrollere posisjon, kurs, høyde og hastighet gjennom hele flygingen. Navigasjonen må være pålitelig under varierte værforhold og i områder med varierende infrastruktur.

Nøkkelkomponenter i luftfartsnavigasjon inkluderer både ombord systemer og ytre hjelpenoder. Ombord finnes navigasjonsenheter som satellittbasert navigasjon (GNSS), inertialnavigasjon (INS), og radiobaserte hjelpemidler som VHF- eller VOR/DME. Moderne fly bruker også flygesystemer som flight management system (FMS) og autopilot for å opprettholde kurs og flygeplan. Ruteplanlegging og navigasjon kan også støtte RNAV og RNP-krav, som muliggjør mer effektive og presise flyruter. For innflyvning mot lufthavn brukes landbaserte instrumenter og prosedyrer som ILS og GPS-basert tilgang til markerte landingsbaner.

Prosessen innebærer flyplanlegging, valg av rute, og kontinuerlig posisjonering og justering under flyging. Lufttrafikktjenester (ATC) gir skydekke og separasjon, mens piloter og automasjon overvåker avvik og optimaliserer bruken av drivstoff og tid. Redundans og regelmessig testing av systemer er sentralt for sikkerheten.

Regulering og standarder styres av organisasjoner som ICAO, European Aviation Safety Agency og nasjonale myndigheter. Luftfartsnavigasjon har utviklet seg fra tradisjonell radio- og visuell navigasjon til global satellittbasert navigasjon og ytelsesbasert navigasjonspraksis.