Legeringene

Legeringene er materialer som består av to eller flere grunnstoffer hvor minst ett er metall, smeltet og blandet for å danne et nytt stoff med egenskaper som ikke finnes i de enkelte bestanddelene. Hovedideen er å oppnå økt styrke og hardhet, bedre duktilitet, korrosjons- eller varmebestandighet, eller andre egenskaper som er ønsket i praktisk bruk.

En vanlig inndeling er mellom jernlegeringer og ikke-jernlegeringer. Jernlegeringer inkluderer stål og støpejern, mens ikke-jernlegeringer dekker kobberlegeringer, aluminiumlegeringer, titanlegeringer og nikkelbaserte legeringer samt andre kombinasjoner. Legeringer tilpasses gjennom valg av andre metaller og småmengder av stoffer som påvirker krystallstrukturen og egenskapene.

Eksempler på kjente legeringer er stål (jern og karbon, ofte tilsatt krom, nikkel eller vanadium for forbedrede egenskaper), bronse (kobber–tin) og messing (kobber–sink). Aluminiumlegeringer (for eksempel Al–Mg–Si), titanlegeringer og nikkelbaserte superlegeringer gir lav vekt ved høy styrke og brukes i bil-, luftfarts- og energisektoren. Hver legering har spesifikke bruksområder basert på kombinasjonen av styrke, vekt, varme- og korrosjonsmotstand.

Produksjon skjer ved at legeringens komponenter blandes under smelting, eller ved senere tilsetting av legeringsstoffer i smeltet metall, etterfulgt av forming og varmebehandling. Legeringer kan også resirkuleres og skilles ut fra avfall for gjenvinning, noe som er viktig i moderne produksjon og bærekraft.