grunnstoffer

Grunnstoffer er stoffer som består av bare én type atomer. De defineres av atomnummeret, antallet protoner i kjernen. Alle atomer med samme atomnummer tilhører samme grunnstoff. Grunnstoffene er byggesteiner i all materie og er organisert i det periodiske systemet, som grupperer atomer etter liknende egenskaper og elektronfordeling. Perioder reflekterer antall elektronskall, mens grupper fanger opp kjemiske likheter mellom elementene. Hvert grunnstoff har unike fysiske og kjemiske egenskaper, som smeltepunkt, kokepunkt, tetthet og elektronegativitet.

Inndelingen i periodiske systemet gjør det mulig å skille mellom metaller, ikke-metaller og halvmetaller. Metaller er ofte gode ledere av varme og elektrisitet og har høy tetthet; ikke-metaller varierer mer i egenskaper og ledningsevne; halvmetaller har egenskaper som ligger mellom metall og ikke-metall. Grunnstoffene har både naturlige forekomster og syntetiske varianter fremstilt i laboratorier. Universet består nesten helt av hydrogen og helium, mens jordoverflaten domineres av oksygen, silisium og andre elementer.

Isotoper er varianter av samme grunnstoff med ulikt antall nøytroner, noe som gir forskjellige kjerner og masser. Noen isotoper er stabile, mens andre er radioaktive og brytes ned over tid; isotopmønstre er viktige i forskning, medisin og datateknikker.

Nomenklatur og symboler følger IUPAC-systemet: hvert grunnstoff har et kort symbol (vanligvis én eller to bokstaver) og et atomnummer. Nye grunnstoffer blir ofte syntetisert i laboratorier og betegnes som transuraniske hvis atomnummeret er høyere enn uran (92).