Leddutskifting

Leddutskifting, ofte kalt dislokasjon, er en skade der leddflatene som normalt beveger seg sammen ikke lenger ligger i riktig posisjon. Dette fører vanligvis til smerte, deformitet og redusert evne til å bevege det berørte leddet. Leddutskifting skjer ofte etter traume, for eksempel fall, sportsulykke eller trafikkulykke, men enkelte ledd kan dislokere ved mindre kraftige skader hos personer med slappe leddbånd eller med underliggende knokkel- eller nerveskader.

Vanlige steder for leddutskifting er skulder, fingerledd, albue, hofte og kne. Skulder er mest utsatt for anterior (forover) dislokasjon, mens andre ledd også kan dislokere i posterior eller inferior retning. Subluksasjon er en delvis eller midlertidig avvik, der leddflatene ikke er helt ute av kontakt, men fortsatt har noe kontakt.

Symptomer inkluderer plutselig sterk smerte, akutt deformitet eller misforhold i leddet, hevelse, nedsatt eller smertefull bevegelse, samt prikking eller nummenhet hvis nerver eller blodårer påvirkes.

Diagnose stilles vanligvis ved klinisk undersøkelse og bildediagnostikk som røntgen. I noen tilfeller kan CT eller MR være nødvendig for å avklare komplikasjoner eller tilstander knyttet til bløtdeler og nerver.

Behandling krever ofte at en lege utfører en akutt reduksjon (utretting) av leddet, ofte med smertestillende eller sederende tiltak. Etter reduksjon blir leddet immobilisert i en periode, og deretter følger rehabilitering med fysioterapi for å gjenvinne styrke og bevegelighet. Ved gjentatte dislokasjoner eller betydelige skader kan kirurgi være aktuelt for å stabilisere leddet.

Prognosen varierer etter ledd, skadeomfang og tid til behandling. Nøye håndtering av komplikasjoner og riktig rehabilitering er viktig for å redusere risikoen for gjentakende dislokasjoner og langvarig funksjonstap.