Laboratoriebruk

Laboratoriebruk refererer til systematisk bruk av et laboratorium til planlegging, gjennomføring og evaluering av analyser, tester og forskningsaktiviteter. Laboratorier finnes i mange sammenhenger, fra universitets- og forskningsmiljøer til helsevesen, industri og utdanning. Innenfor fagfeltet deles laboratoriearbeid ofte inn i forskningslaboratorier (til eksperimentell studie og utvikling), kliniske laboratorier (diagnostikk og monitorering) og undervisningslaboratorier (innføring i metoder og teknikker).

Et typisk arbeidsforløp omfatter prøvetaking, analyse, databehandling og rapportering. Arbeidet skjer i samsvar med standardiserte metoder og kvalitetskontroller, og det krever dokumentasjon av prosedyrer, prøver og resultater. Moderne laboratorier bruker ofte avansert instrumentering (for eksempel spektrometri, kromatografi, mikroskopi) samt elektroniske systemer for datalogging og prøvehåndtering (LIMS eller elektroniske laboratoriejournaler).

Trygghet og samsvar med regelverk er sentralt. Arbeidsmiljøet følger HMS-rammer, risikovurderinger og bruk av personlig verneutstyr, håndtering av farlige kjemikalier og avfallsrutiner. I biologiske laboratorier gjelder biosikkerhetsnivåer (BSL-1 til BSL-4) og strenge prosedyrer for prøvehåndtering, desinfeksjon og avfallshåndtering. Behandling av personopplysninger og prøvemateriale skjer i tråd med etiske og juridiske krav, og i flere sammenhenger med krav til kvalitetssikring og sporbarhet. Nasjonale og internasjonale standarder, som ISO/IEC 17025 for laboratorier som utfører testing og ISO 15189 for medisinske laboratorier, kan være relevante.

Organisatorisk krever laboratoriearbeid tilgangsstyring, opplæring og tilsyn. Ansvar og prosedyrer dokumenteres i SOPer (standard operasjonsprosedyrer). Kvalitetsstyring og regelmessig internrevisjon støtter pålitelighet og forbedring. Miljømessige perspektiver inkluderer energieffektivitet, avfallssortering og sikker håndtering av kjemikalier og biologisk materiale.