LIFOprinsippet

LIFOprinsippet, Last In, First Out, er et prinsipp som brukes i flere sammenhenger for å organisere hvordan varer eller data fjernes eller brukes i forhold til når de ble tatt inn. Innen lagerstyring og regnskap betyr det at de siste innkjøpene blir solgt eller brukt først, mens de eldste kostnadene blir igjen i lageret. Dette påvirker beregningen av kostnad for solgte varer og verdien av gjenværende lager.

I praksis betyr LIFO at kostnadene for de nylig kjøpte varene blir registrert som kostnad ved salg før eldre innkjøp. For eksempel, ved kjøp av 100 enheter til 10 kr og deretter 50 enheter til 12 kr, når 70 enheter selges vil COGS under LIFO være 50 × 12 kr + 20 × 10 kr, mens gjenværende lager består av 80 enheter til 10 kr. Dette kan føre til høyere COGS og lavere registrert fortjeneste i perioder med prisstigning, samt lavere verdseting av sluttlager.

Regnskapsmessig er bruken av LIFO avhengig av landets regler. IFRS tillater normalt ikke LIFO, og mange land krever FIFO eller vektet gjennomsnitt. US GAAP tillot LIFO, noe som har gjort det populært blant amerikanske bedrifter av skattemessige grunner i perioder med inflation.

I data- og programvare brukes LIFO også i stakker, hvor siste innlagte element poppes først. Fordeler inkluderer enkelhet og effektivitet ved fjerning av nylig tilførte data, mens ulemper kan være vanskeligheter med å hente eldre elementer og potensielt uventet dataforlopp.

Kort sagt beskriver LIFOprinsippet en bestemt måte å behandle innkommende ressurser og deres bruk, med viktige regnskapsmessige og tekniske konsekvenser.