Læreplanarbeid

Læreplanarbeid betegner det systematiske arbeidet med å utforme, revidere og implementere læreplaner i grunnopplæring og videregående opplæring. Læreplaner angir hvilke kunnskaper, ferdigheter og kompetanser skolene skal arbeide mot, samt vurderingskriterier og tilrettelegging for elever med ulik bakgrunn. I Norge skjer læreplanarbeid på flere nivåer: nasjonale læreplaner fastsettes av staten og gir rammene for all opplæring, mens lokale og skolenivåutformede læreplaner tilpasses innenfor disse rammene.

Aktører inkluderer regjering og Utdanningsdirektoratet, skolens ledelse og lærere, kommunale utdanningsetater, faglige organer og representanter fra brukermiljøer som elever, foreldre og fagforeninger. Deres arbeid bygger på forskning, evalueringer og samfunnsbehov, og har som mål å fremme likeverd, inkludering, faglig relevans og digital kompetanse.

Læreplanprosessen består typisk av behovsavklaring, politikkutforming, utarbeidelse av utkast, høring og dialog, piloting i praksis, vedtak og implementering, samt evaluering og revisjon. Underveis legges vekt på sammenhengen mellom faglige kompetansemål, læringsmiljø, vurderingsformer og tilrettelegging for elever med ulik bakgrunn og forutsetninger.

I Norge har reformer som Fagfornyelsen (innført ca. 2020) endret strukturen, med overordnet del, fellesfag og programfag, og lagt vekt på tydelige kompetansemål og progresjon. Læreplanarbeid er dermed en kontinuerlig syklus som søker å sikre relevant, likeverdig og kvalitativt god opplæring i samsvar med nasjonale mål og lokale behov.