Kraftledninger

Kraftledninger er elektriske ledningsnett som overfører elektrisk energi fra produksjon til forbrukere. De deles vanligvis inn i luftbårne kraftledninger og undergrunnskabler. Luftbårne ledninger brukes primært til mellom- og høyspentkraftdistribusjon og langs transmisjonslinjer, mens kabler legges i grunnen eller i byområder for å redusere visuelle og arealmessige konsekvenser, samt risiko for berøring og værvirkninger.

Luftbårne kraftledninger består av en eller flere ledere av metall, ofte aluminium eller aluminium-kobberblanding, og av og til en ståltråd eller armering for mekanisk styrke (for eksempel ACSR). Ledningene hviler på isolatorer festet til tårn eller stolper. I tillegg brukes lynbeskyttelsessystemer og jordledere for å lede bort lyn og beskytte nettet.

Underground cables består av leder(e), isolasjon (vanligvis XLPE eller EPR), og en ytre kappe (for eksempel PVC eller PE). Kabler kan legges i rør eller i direkte nedgravning, og de kobles og termineres i fordelingsskap, koblingsskap eller kabelsløyfer. Undergangsnettet installeres ofte i tettbygde områder eller langs veier av estetiske og sikkerhetsmessige grunner.

Spenningsnivåer varierer fra lavspenning opp til flere hundre kilovolt. Planlegging og design tar hensyn til effektbehov, rettigheter til areal, geotekniske forhold og sikkerhet. Vedlikehold inkluderer periodiske inspeksjoner, feilsøking og opprettholdelse av isolasjon, jordforbindelser og mekanisk integritet.

Miljø, sikkerhet og regulering spiller sentrale roller. Ledninger må plasseres med hensyn til landskap, dyreliv og befolkning, og arbeid i nærheten av kraftledninger følger nasjonale standarder og sikkerhetsprosedyrer.