Kortikosteroidbruk

Kortikosteroidbruk refererer til bruken av kortikosteroider, en klasse med legemidler som etterligner effekten av hormoner produsert av binyrene. Disse stoffene er kjent for sine kraftige antiinflammatoriske og immunsuppressive egenskaper. De brukes til å behandle en rekke tilstander, inkludert allergiske reaksjoner, autoimmune sykdommer som leddgikt og lupus, astma, eksem og visse typer kreft. Kortikosteroider kan administreres på forskjellige måter, inkludert oralt, topisk (på huden), inhalasjon eller injeksjon.

Effekten av kortikosteroider skyldes deres evne til å redusere betennelse ved å undertrykke frigjøringen av betennelsesfremkallende stoffer i kroppen. De virker også ved å dempe immunresponsen, noe som kan være gunstig ved autoimmune tilstander der kroppens eget immunforsvar angriper friske celler. Til tross for deres terapeutiske fordeler, kan langvarig eller høy-dose bruk av kortikosteroider føre til en rekke bivirkninger. Disse kan inkludere vektøkning, høyt blodtrykk, svekket immunforsvar, tynning av huden, beinskjørhet (osteoporose), muskel svakhet, humørsvingninger og økt risiko for infeksjoner.

Det er viktig at kortikosteroidbruk overvåkes av helsepersonell for å sikre riktig dosering og minimere risikoen for bivirkninger. Behandlingsplaner bør skreddersys til den enkelte pasients behov, og nedtrapping av dosen bør gjøres gradvis for å unngå abstinenssymptomer. Legen vil vurdere fordeler opp mot risiko ved foreskriving av kortikosteroider.