Korrosjonsvern

Korrosjonsvern er samlingen av tiltak som forebygger eller forsinker korrosjon av metaller og andre materialer i bruk. Hensikten er å forlenge tjenestetiden, sikre sikkerhet og pålitelig drift, og redusere vedlikehold og nedetid. Korrosjon påvirkes av miljøfaktorer som fukt, temperatur, salter og kjemisk kjemi, samt materialenes egenskaper og overflateforhold.

Grunnleggende tilnærminger inkluderer materialvalg og konstruksjonsdesign, beskyttende overflater, katodisk beskyttelse, korrosjonsinhibitorer og kontroll av omgivelsene. Valg av korrosjonsbestandige materialer eller passiverbare legeringer (for eksempel rustfritt stål eller aluminium) reduserer tilbøyeligheten til korrosjon. Designforhold som å unngå galvanisk kobling mellom uforenlige metaller, sikre drenering og unngå fuktakkumulering bidrar også til bedre beskyttelse.

Beskyttende overflater omfatter malingssystemer, pulverlakkering og andre belegg som gir en fysisk barriere. Belegg kan være organiske (epoxy, polyuretan) eller uorganiske; galvanisering (varmgalvanisering) og andre metalloverflatebehandlinger gir både barriere og, i noen tilfeller, aktiv beskyttelse. Katodisk beskyttelse brukes ofte i rørledninger, offshoreinstallasjoner og skip, ved hjelp av offeranoder eller-immuniserende strømforsyning som leder korrosjon bort fra det beskyttede metallet. Korrosjonsinhibitorer kan tilsettes væsker for å redusere reaksjoner ved overflaten.

Overvåking og vedlikehold er viktig, blant annet inspeksjon av belegg, tykkelsesmåling og observasjon av korrosjonstegn. Standarder og veiledning fra ISO, NACE og andre organisasjoner styrer design, testing og evaluering av korrosjonsvern. Anvendelsesfeltet omfatter bygg, skipsfart, olje og gass, infrastruktur og produksjonsanlegg. Investering i korrosjonsvern gir ofte betydelige livsløpsbesparelser og bedre bærekraft.