Kontekstning

Kontekstning er et begrep som brukes for å beskrive prosessen med å sette noe inn i en relevant kontekst eller å gjøre noe kontekstavhengig. Begrepet kommer fra ordet kontekst og suffiks et -ning, og betegner både handlingen og resultatet av å tilføre kontekst til kommunikasjonsinnhold, data eller situasjoner.

Innen lingvistikk og pragmatikk refererer kontekstning til å tillegge tale eller tekst situasjonsbetingede faktorer som taler, mottaker, tid og sted, slik at betydningen blir mer presis og anvendbar. I praksis kan det omfatte forklaringer av implisitte betydninger, føringer for tolkning eller tilleggsinformasjon som bidrar til å unngå misforståelser.

Innen media- og informasjonsfelt brukes kontekstning for å forklare eller tydeliggjøre avsenderens intensjon ved å referere til historiske, kulturelle eller sosiale forhold som påvirker tolkningen av et budskap. I forskning og utdanning brukes kontekstning som en metode for å gjøre teori mer relevant ved å knytte den til virkelige forhold, kasus eller empiriske data, og dermed forbedre forståelsen og overføringen av kunnskap.

Kontekstning kan utfordres av risikoen for overfortolkning eller selektiv presentasjon av kontekst, noe som kan forvride budskapet. Derfor fokuseres det ofte på å dokumentere hvilke kontekster som faktisk ligger til grunn og å være tydelig på hva som er tatt ut av kontekst.

Relaterte begreper inkluderer kontekst, kontekstualisering og pragmatiek.