overfortolkning

Overfortolkning er en praksis der man tolker en tekst, hendelse eller data langt utover det som følger av tilgjengelige bevis eller kontekst. Det innebærer å tillegge betydninger eller intensjoner som ikke rimelig kan utledes fra kildematerialet eller situasjonen.

Den forekommer i ulike felt som litteratur- og filmkritikk, jus og samfunnsvitenskap, samt i vanlig kommunikasjon. I litteraturen kan overfortolkning innebære å pålegge verk tolkninger, temaer eller forfatterintensjoner som ikke uttrykkelig er til stede i verket. I rettsvitenskapen eller historisk analyse kan den innebøre å trekke konklusjoner om formål eller årsak basert på mangelfulle bevis eller på korrelasjoner som ikke er tilstrekkelig støttede.

Årsaker inkluderer språklig tvetydighet, ønsket om å finne dypere mening, kognitiv bias som bekreftelsesbias, og sensasjonalisme eller politisk agenda. Sosiale og kulturelle narrativer kan også trekke tolkninger i en bestemt retning.

Konsekvenser kan være feiltolkninger, forvrengt forståelse av kilder og redusert troverdighet for vurderingene som presenteres, samt politiske eller etiske implikasjoner.

Mottiltak inkluderer å vurdere hvilke bevis som støtter en tolkning, å vurdere alternative forklaringer, å skille mellom hva bevisene kan støtte og hva som er spekulasjon, og å søke kildekritikk og fagfellevurdering der det er mulig.