Konfigurasjonen

Konfigurasjonen er arrangementet av komponenter i et system for å oppnå ønsket oppførsel. Begrepet brukes om både maskinvare- og programvareinnstillinger, og om hvordan disse delene er koblet sammen. I norsk praksis refererer konfigurasjonen ofte til de valgte innstillingene som styrer ytelse, funksjonalitet og sikkerhet i en enhet, et program eller et nettverk.

Etymologi og bruk: Ordet konfigurasjon kommer fra latinske configuratio og har kommet inn i norsk via andre språk. I praksis brukes formen konfigurasjonen som bestemt form, mens konfigurasjoner som flertall refererer til ulike sett av innstillinger.

Omfang og typer: Konfigurasjonen deles vanligvis inn i maskinvarekonfigurasjon (prosessor, minne, tilkoblinger og BIOS/UEFI-innstillinger), programvarekonfigurasjon (preferanser, moduler, tilleggsfunksjoner) og nettverkskonfigurasjon (IP-adresser, DNS, ruting og brannmurregler).

Mekanismer og praksis: Konfigurasjon kan være statisk eller dynamisk. Statisk konfigurasjon består av faste innstillinger lagret i filer eller i fastvare; dynamisk konfigurasjon endres under kjøretid eller gjennom skript og automatiserte verktøy. Konfigurasjonsfiler finnes i formater som JSON, YAML, INI og XML. I større systemer brukes konfigurasjonsstyring og infrastruktur som kode med verktøy som Ansible, Puppet, Chef og Salt.

Sikkerhet og vedlikehold: Feilkonfigurasjoner kan skape sårbarheter og driftsforstyrrelser. Det anbefales å følge prinsippet om minste privilegium, bruke hemmelighetshåndtering og holde dokumentasjon samt versjonering oppdatert. Regelmessig revisjon av konfigurasjonen bidrar til pålitelighet og sikkerhet.

Se også: konfigurasjonsfil, konfigurasjonsstyring, systemsadministrasjon.