Feilkonfigurasjoner

Feilkonfigurasjoner refererer til innstillinger i programvare, maskinvare eller nettverksutstyr som ikke er riktig eller tilstrekkelig oppsatt. Dette kan føre til funksjonssvikt, ytelsesproblemer og økt sikkerhetsrisiko. Feilkonfigurasjoner oppstår ofte under implementering, migrasjon, oppdateringer eller ved endringer i miljøet, og kan forekomme i både små og store systemer.

Typiske områder inkluderer applikasjoner, operativsystemer, nettverksutstyr, skytjenester, databaser og containere. Vanlige feil inkluderer tilgangskontroller som gir for mye tilgang, bruk av standard- eller svake passord, offentlig tilgjengelig lagring, åpne nettverksporter eller feilkonfigurert kryptering og sertifikater.

Årsaker inkluderer menneskelig feil under oppsett, utilstrekkelig baseline og prosesser, som gjør at feil vedvarer i produksjon. Raske endringer, mangel på koordinering mellom team og avstand mellom utvikling og drift bidrar også til at feilforhold blir permanente i miljøet.

Konsekvenser kan inkludere datatap, tjenesteavbrudd, kostnader knyttet til retting og gjenoppretting, samt juridisk og omdømmeskapende skade ved sårbarheter eller misbruk.

Typiske eksempler er feil tilgangskonfigurasjon som gir bred eller ukontrollert tilgang, bruk av standardkontoer eller svake passord, offentlige skydatalager som ikke er låst, og åpne nettverksporter i brannmurregler.

Forebygging og oppdagelse hviler på konfigurasjonsstyring, infrastruktur som kode, baselines og regelmessige revisjoner. Automatisert testing og kontinuerlig overvåking av konfigurasjoner, sammen med prinsipper om minste privilegier, begrenset tilgang og sikkerhetspolicyer, hjelper å redusere forekomsten av feilkonfigurasjoner.