Klimapolitikken

Klimapolitikken er et sammensatt sett av offentlige prinsipper, planer og virkemidler som myndigheter bruker for å redusere klimagassutslippene, begrense menneskeskapte klimaendringer og tilpasse samfunnet til et endret klima. Den omfatter både tiltak for å avbøye utslippene (mitigasjon) og tiltak som gjør samfunn og økonomi mer motstandsdyktige mot konsekvensene av klimaendringer (adaptasjon). Klimapolitikken dekker sektorer som energi, transport, industri, landbruk, bygg og arealbruk.

Virkemidler i klimapolitikken inkluderer prisregimer som karbonavgifter og handel med utslipp (ETS), som skal gjøre fossil energi dyrere og grønne alternativer mer kostnadseffektive. Reguleringsverktøy som effektivitetskrav, utslippsgrenser og teknologi/forsyningskrav, sammen med økonomiske insentiver som støtte til fornybar energi, energieffektivisering og future-oriented forskning og utvikling. I tillegg omfatter politikk for samfunnsforberedelse og infrastrukturtilpasning, støtte til klimasmart landbruk og skogbruk, samt internasjonalt samarbeid og finansiering av klima­tiltak i utviklingsland.

Styringsprosesser, mål og evaluering er sentrale. Klimapolitikken utformes ofte på nasjonalt nivå innenfor rammen av internasjonale avtaler som Parisavtalen og, i mange regioner, EU-rammer. Ulike aktører – statlige departementer, parlamenter, regionale og lokale myndigheter, næringsliv, fagforeninger og sivilsamfunn – deltar i utforming, implementering og overvåking av politikkens effekt. Vurdering av kostnader, rettferdig fordeling av byrder og politikkens effekt på vekst og sysselsetting er løpende debatter i klimapolitikken.