Kapitalveksten

Kapitalveksten, eller kapitalakkumulering, er i økonomisk teori prosessen der en økonomi bygger opp sin kapitalstock over tid gjennom investeringer i fysisk og menneskelig kapital. Kapitalstocken består av varige aktiva som fabrikker, maskiner og infrastruktur, samt kunnskaper og ferdigheter hos arbeidsstyrken. Økt kapital kan øke produksjonen og produktiviteten, men effekten av kapitalen avhenger av teknologi og ferdigheter.

Hoveddrivere og mekanismer: Sparing og investering finansierer kapitalen; avskrivning trekker ned og skaper behov for ny investering. Netto kapitalformasjon er bruttoinvestering minus avskrivninger. Kapitalvekst kan være kapitaldypning (mer kapital per arbeidstaker) eller kapitalutviding (flere arbeidstakere). Investering i menneskelig kapital og teknologiske fremskritt gjør kapitalen mer produktiv.

Teorier og måling: I Solow-modellen er langsiktig vekst drevet av teknologisk framgang; kapitalens bidrag avtar etter hvert som kapitalandelen øker. I nasjonalregnskapet måles investeringer ofte via bruttoinvestering i fast kapital og bruttoanleggsmiddelinvesteringer, mens kapitalstock estimeres ved hjelp av avskrivninger. Endogen vekstteori fremhever institusjoner, forskning og innovasjon som kilder til vedvarende vekst.

Begrensninger og politikk: Kapitalveksten kan møte avtagende marginalavkastning dersom produktivitetsforbedringer mangler. Politikk som sikrer stabile rammevilkår, klare eiendomsrettigheter og effektive finansmarkeder kan fremme rasjonell kapitalakkumulering og investeringer som støtter vekst.