eiendomsrettigheter

Eiendomsrettigheter refererer til de rettslige ordninger som gir en person eller en juridisk enhet kontroll over en bestemt eiendom eller eiendomsrett, og samtidig setter grenser for hva andre kan gjøre med den. Begrepet gjelder primært fysiske eiendommer som fast eiendom og løsøre, og inkluderer tilknyttede rettigheter og plikter. Artikkelen fokuserer dermed på eiendomsrett knyttet til materielle eiendommer og ikke immaterielle rettigheter som opphavsrett.

Hovedtyper av eiendomsrettigheter inkluderer eierskap, som gir rett til bruk, disponering, overføring og nytte av eiendommen. I tillegg finnes rettigheter som begrenser eller utvider andres adgang til eiendommen, for eksempel servitutter som gir tredjepart visse bruksrettigheter, bruks- eller nyttebegrensninger og leieforhold. Lån til eiendommen sikres ofte gjennom pant. Registrering i grunnboken og tinglysing gir rettsvern og offentlig dokumentasjon av slike rettigheter.

Eiendomsrettigheter er samtidig underlagt offentlige rammer. Plan- og bygningsloven, miljø- og naturressurslover, samt andre reguleringer kan begrense hva en eier kan gjøre med eiendommen. Skatter, avgifter og eventuelle ervervs- og ekspropriasjonsregler påvirker også eiendomsrettens realisering og verdi. Begrensningene kan være permanente eller tidsbegrensede og varierer mellom privatpersoner og virksomheter.

I praksis er eiendomsrettigheter grunnleggende for privatøkonomi og næringsliv, og danner grunnlag for handel, finansiering, utvikling og investeringer knyttet til eiendom.