Kalibreringsfunksjoner

Kalibreringsfunksjoner er matematiske modeller som beskriver sammenhengen mellom et instrumentets avlesning og den sanne verdien av det målte fenomenet. Ofte uttrykkes dette som y = f(x), der x er den sanne verdien og y er målingen, eller omvendt hvis man estimerer x fra y. Formålet er å korrigere systematiske feil og sikre sporbarhet mot anerkjente referansestandarder.

Kalibreringsfunksjoner kan være lineære eller ikke-lineære. Den enkleste formen er en lineær f(x) = a x + b; mer komplekse responskurver modelleres med polynom, splines eller fysiske modeller som tar hensyn til instrumentets oppførsel. Estimering skjer vanligvis ved regresjon mot kjente standarder og vurdering av variasjon i måleprosessen og usikkerheter i referansene.

Sporbarhet og usikkerhet er sentralt. Kalibreringer baserer seg på referansestandarder med kjent verdi og er knyttet til SI-enheter. Usikkerheten deles inn i bidrag fra gjentakbarhet, referanseusikkerhet og miljøforhold, og oppgis i en kalibreringsrapport sammen med modell, parametere og anvendelsesområde.

Anvendelser omfatter laboratorier, produksjon og feltmåling, der kalibreringsfunksjoner brukes til sensorjustering, kvalitetskontroll og dataanalyse i områder som instrumentering, medisin, miljøovervåking og industriell måling.