Jobbstilfredshet

Jobbstilfredshet er en persons generelle tilfredshet med jobben. Den innebærer en subjektiv evaluering av ulike aspekter ved arbeidet og arbeidsmiljøet, og varierer fra person til person og over tid.

Måling og dimensjoner: Den kan måles med standardiserte spørreskjemaer som JDI (Job Satisfaction Inventory) eller Minnesota Satisfaction Questionnaire, ofte med vurdering av flere dimensjoner: lønn og ytelser, ledelse og arbeidsforhold, selve arbeidets innhold, muligheter for avansement, kollegialt miljø og arbeidstempo samt balanse mellom arbeid og privatliv.

Faktorer og teorier: Både intrinsiske faktorer (meningsfylt arbeid, autonomi, oppgavens kompleksitet) og extrinsiske faktorer (lønn, oppsjon til avansement, forhold til ledelse, arbeidsbetingelser) påvirker jobbstilfredshet. Teorier som Herzbergs tofaktorteori, Hackman og Oldhams jobbkarakteristikkmodell og forventningsteori er ofte brukt for å forklare sammenhenger mellom oppgaver, motivasjon og tilfredshet.

Betydning og konsekvenser: Høy jobbstilfredshet er ofte forbundet med høyere arbeidsprestasjon, større engasjement, lavere fravær og lavere sannsynlighet for turnover, mens lav tilfredshet kan være relatert til stress, utbrenthet og dårlig helse.

Variasjon og utvikling: Jobbstilfredshet varierer mellom land, bransjer og yrkesgrupper, og påvirkes av kulturelle normer, arbeidsmarkedet og organisasjonskultur. Økende fokus på meningsfullt arbeid og arbeidstidens fleksibilitet påvirker i dag tilfredsheten.