tilfredsheten

Tilfredsheten er den bestemte formen av ordet tilfredshet og betegner tilstanden der en person opplever å være tilfreds med sine forhold, resultater eller erfaringer. Begrepet anvendes bredt i psykologi, sosiologi, økonomi og markedsføring for å beskrive graden av tilfredshet med livssituasjon, arbeid, produkter eller andre utfall. Etymologisk kommer ordet fra tilfreds og suffiksjonen -het som markerer en tilstand eller kvalitet.

Tilfredshet uttrykkes i forskjellige typer, blant andre livstilfredshet, jobbtilfredshet og kundetilfredshet. I norsk språk brukes ofte sammensatte former som livstilfredshet, jobbtilfredshet og kundetilfredshet for å spesifisere konteksten.

Måling av tilfredsheten skjer primært gjennom selvrapportering. Respondenter vurderer sin tilfredshet på Likert-skalaer eller spesialiserte instrumenter, som Satisfaction with Life Scale (SWLS) for livstilfredshet og ulike spørreskjemaer for jobb- eller kundetilfredshet. Resultatene brukes i forskning om velvære, livskvalitet og i praksis som en indikator på brukeropplevelse og produkt- eller tjenestekvalitet.

Tilfredsheten er en subjektiv og kontekstavhengig størrelse som påvirkes av faktorer som oppfyllelse av behov, forventninger, sosiale relasjoner, kontroll over egen situasjon og økonomiske rammer. Den er også gjenstand for kulturelle forskjeller i hva som anses som tilfredsstillende, og kan endres over tid gjennom tilpasning og livshendelser.

Se også livstilfredshet, jobbtilfredshet, kundetilfredshet og tilfredshet i forventningsteori.