Jernbindende

Jernbindende er et begrep som beskriver egenskaper ved molekyler og proteiner som binder jernioner (Fe2+ eller Fe3+). Bindingen skjer ofte gjennom koordinering mellom jernionene og ligandene i stoffene, og avhenger av kjemisk struktur, pH og redoksforhold. Begrepet brukes både i kjemi, biologi og medisin.

I biologien spiller jernbinding en sentral rolle i jernsyklus og metabolisme. Transferrin frakter jern i blodet; ferritin oppbevarer jern i celler; lactoferrin binder jern i slimhinner og sekret. Mange mikroorganismer bruker sideroforer — små, høy affinitet jernbindende molekyler — for å skaffe jern fra miljøet.

I medisinen brukes jernbindende midler (jernchelatorer) til å behandle jernoverskudd hos pasienter med risiko for transfusjonsrelatert jernoppbygging. De vanligste legemidlene er deferoxamin, deferasirox og deferipron, som binder fritt jern og fremmer utskillelse.

I klinisk kjemi brukes måleparametere som total jernbindingskapasitet (TIBC) og transferrinmetning til å vurdere jernstatus. I industri og vannbehandling brukes jernbindende midler og ligander for å fjerne jern fra vann eller forhindre utfelling; i landbruk og næringsmiddelindustri påvirkes jernets biotilgjengelighet.