Isolasjonsoljer

Isolasjonsoljer er dielektriske væsker som brukes i elektriske systemer for å sikre isolasjon mellom ledende deler og samtidig avlede og spre varme. De er vanlig i oljefylte transformatorer, brytere og kabelutstyr, der oljen danner en barriere mot elektrisk utladning og bidrar til kjøling av anlegget. Oljen beskytter papir- og polymerisoleringsmaterialer mot oksidasjon og fuktskade, og den bidrar til å opprettholde pålitelig drift over tid.

De vanligste typene isolasjonsoljer er mineraloljer, naturlige estere (vegetabilske oljer) og syntetiske estere. Mineraloljer er fortsatt dominerende på grunn av lav kostnad og god dielektrisk stabilitet. Naturlige og syntetiske estere tilby biologisk nedbrytbarhet og bedre brannsikkerhet, og brukes ofte i prosjekter som prioriterer miljø eller brannbeskyttelse. Silikonbaserte og andre spesialoljer finnes også i enkelte applikasjoner, men er mindre vanlige i kraftutstyr.

Nøkkelegenskaper for vurdering inkluderer dielektrisk styrke, viskositet og smøreegenskaper, oksidasjons- og varmebestandighet, fuktighetsinnhold og kompatibilitet med papir og annet aislamientomateriale. Miljøaspekter varierer: estere er ofte mer biologisk nedbrytbare enn mineraloljer, men kostnader og tilgjengelighet kan være høyere. Kvaliteten overvåkes blant annet gjennom tester av fuktighet, surhet (neutraliseringstal/acid number), interfacial tension og gassanalyse i transformeroljer.

Vedlikehold innebærer regelmessig prøving, filtrering og tørking av olje, samt av og til utskiftning eller regenerering av oljen. Avfallshåndtering og resirkulering følger regionale miljø- og sikkerhetsregler. Utfylling og avklaring av nivåer skjer vanligvis med ny olje av samme type og kvalitet som det eksisterende utstyret.