Inversjoner

Inversjoner er et begrep som brukes i flere fagfelt for å betegne en reversering eller omvendt ordning av deler av et system. Begrepet omfatter både fysiske bevegelser og mer abstrakte relasjoner, og betydningen avhenger av kontekst.

Innen musikkteori refererer inversjoner til endringen av bassnotens plass i en akkord. En akkord i grunnstilling har roten i bassen; første inversjon har tredje i laveste stemme, andre inversjon har femte i bunnen. For syvende akkorder finnes ofte tredje inversjon med den syvende tonen i bassen.

Innen genetikk og molekylærbiologi betegner inversjon en reversering av et kromosomsegment; pericentrisk inversjon omfatter sentromeren, mens paracentrisk inversjon ligger utenfor. Inversjoner kan redusere eller fjerne rekombinasjon i det inverterte området, noe som påvirker genetisk variasjon, fenotyper og ofte evolusjon og spesiasjon.

I matematikk og logikk beskriver inversjon en omvendt operasjon: et element har en invers under en operasjon hvis kombinasjonen gir identitetselementet. Et eksempel er addisjon versus subtraksjon eller multiplikasjon versus divisjon. En invertibel funksjon har en invers funksjon, slik at f(x) og f^{-1}(x) gjensidig gir de opprinnelige verdiene.

I lingvistikken refererer inversjon til endring av setningsrekkefølgen, spesielt når subjektet og hjelpeverbet fremstilles i spørresetning: 'Han kommer' blir 'Kommer han?'. Inversjon brukes også for stilistiske eller syntaktiske formål i ulike språk.

I meteorologi betegner temperaturinversjon en lag der temperaturen øker med høyden, i stedet for å avta. Slike inversjoner gir stabil luft og kan fange forurensning i daler og byer, særlig om vinteren.

Sammenfattende beskriver inversjoner en reversering eller alternativ ordning i ulike systemer, og begrepet tilpasses fagfeltets spesifikke fenomener.