Innbrenningsprosedyre

Innbrenningsprosedyre, eller burn-in, er en testprosess der elektroniske komponenter eller produkter utsettes for kontrollert stress over en definert tidsperiode for å avdekke tidlige feil og forbedre pålitelighet. Formålet er å identifisere komponenter som har høye feilrater i tidlig livsløp og dermed redusere risikoen for feil i felt.

Prosedyren brukes i produksjon og kvalifisering av en rekke produkter, inkludert integrerte kretser, halvledermoduler, strømforsyninger og andre elektroniske enheter. Den antas å fremskynde aldring og avsløre svakheter som ellers kunne materialisere seg etter lansering. Varianter inkluderer konstant-stress burn-in, der temperatur og spenningsnivå holdes konstant, og trinnvis burn-in, der stressnivåer økes i forutbestemte trinn.

En typisk innbrenningsprosess består av forberedelse og oppsett av testutstyr, inkludert termisk miljøkhamber, strømforsyninger, måle- og loggingsutstyr. Produktene eller kretsløpene kjører under forhåndsdefinerte betingelser av høyere temperatur og/eller spenning i en bestemt tidsperiode, ofte i timer til flere dager. Under prosessen overvåkes parametere som temperatur, strømforbruk, spenningsgrenser og komponentreaksjoner, og data registreres for senere vurdering. Etter burn-in gjennomføres funksjonstester og inspeksjoner for å sikre at enhetene møter kravene.

Resultatet av en innbrenningsprosedyre er en evaluering av pålitelighet og produktkvalitet. Prosedyren innebærer kostnader og tidsbruk, samt risiko for skader ved overbelastning, så den må utformes i samsvar med relevante krav og standarder, og dokumenteres for sporbarhet og kvalitetssikring.