kvalifisering

Kvalifisering er en prosess der en person, et foretak eller en enhet må oppfylle bestemte krav for å være berettiget til en aktivitet, et program, en ytelse eller en stilling. Ordet betegner både å oppnå nødvendige kvalifikasjoner og å få en vurdering av hvilke kvalifikasjoner som er relevante i en gitt kontekst. Kvalifisering kan være formell, basert på sertifikater og dokumentert kompetanse, eller mer uformell, for eksempel basert på erfaring og realkompetanse.

Vanlige bruksområder inkluderer utdanning, arbeidsmarked og offentlig støtte. I utdanningssammenheng kan kvalifisering innebære opptak til et studium, eller vurdering av realkompetanse for å få godkjent ikke-formell kompetanse. I arbeidslivet handler kvalifisering om å oppnå de krav som kreves for en stilling, eller å få godkjent utenlandsk utdanning og fagkompetanse. Offentlige programmer kan sette kvalifikasjonskrav for å motta ytelser eller deltakelse, og det finnes prosesser for vurdering, dokumentasjon og beslutning. Relevante begreper inkluderer realkompetansevurdering og godkjenning av utenlandsk utdanning, som brukes for å kartlegge og dokumentere uformell eller internasjonal kompetanse.

I sport og konkurranser brukes kvalifisering som forberedelse til å delta i et mesterskap eller en turnering, ofte gjennom separate kvalifiseringsrunder som avgjør hvem som får delta i hovedarrangementet. Kvalifisering er dermed et bredt begrep som beskriver overgangen fra et krav til et rettighetsgrunnlag i ulike samfunnsområder.