Informasjonskilder

Informasjonskilder er materiale som gir tilgang til kunnskap, fakta og meninger som kan brukes som grunnlag for forskning, undervisning eller beslutninger. Kildene kan være primære, sekundære eller tertiære og varierer i form, fra bøker og vitenskapelige artikler til nettsteder og offentlige dokumenter.

Primære kilder inneholder førstehåndsinformasjon eller rådata fra kilden selv, slik som observasjoner, eksperimentelle data, intervjuer eller originaldokumenter. Sekundære kilder tolker eller analyserer primærkildene, som metaanalyser, biografier eller oppsummerende artikler. Tertiære kilder oppsummerer eller katalogiserer andre kilder, for eksempel encyklopedier og bibliografier.

Når man vurderer informasjonskilder bør man se på autoritet (hvem som står bak), nøyaktighet, aktualitet, relevans og formål/påvirkning (potensiell skjevhet). Verktøy som CRAAP-konseptet brukes ofte i undervisning for å hjelpe med kildeutvelgelse.

Vanlige kilder inkluderer bøker, vitenskapelige tidsskrifter, aviser og tidsskriftartikler, offentlige rapporter, lovgivning, databaser, statlige statistikker og pålitelige nettsteder fra utdannings- og forskningsinstitusjoner.

God kildebruk innebærer å dokumentere vesentlige kilder gjennom sitater og referanser slik at andre kan ettergå informasjonen. Bruk av anerkjente referansestiler (APA, MLA, Chicago) varierer etter fagfelt.

I den digitale tidsalder bør man vurdere kildenes domenenavn og publisist, og sørge for sporbarhet. Det er viktig å bruke flere uavhengige kilder og være oppmerksom på feilinformasjon og falske nyheter.

Å identifisere og evaluere informasjonskilder er en grunnleggende ferdighet i forskning og informasjonskompetanse.