IIreceptorblokkere

II-reseptorblokker, ofte omtalt som IL-2 reseptorblokker, er en gruppe immunologiske legemidler som blokkerer IL-2 reseptoren (CD25) på aktiverte T-lymfocytter. Ved å binde reseptoren hindrer de IL-2 signalveien, noe som reduserer T-celleaktivering og proliferasjon. Virkningen gir målrettet immunmodulering med særlig effekt i situasjoner der aktiverte T-celler bidrar til sykdomsprosesser.

Virkningsmekanisme og virkningsområde

Disse legemidlene er monoklonale antistoffer som binder reseptorens alfa-kjede, CD25, og hindrer IL-2 fra å stimulere T-celler. De har ofte rask virkning og brukes hovedsakelig i situasjoner hvor rask nedregulering av aktiverte T-celler er ønskelig. En vanlig anvendelse er forebygging av akutt transplantatavstøtning, spesielt ved nyretransplantasjon, hvor de kan brukes som induksjonsbehandling eller i kombinasjon med andre immunosuppressiva som calcineurin-hemmere og mykophenolat.

Eksempler og klinisk bruk

Eksempler på IL-2 reseptorblokker inkluderer basiliximab og daclizumab. Basiliximab brukes bredt i nyretransplantasjon som profylakse mot akutt avstøtning. Daclizumab er et tidligere brukt legemiddel som senere ble trukket fra markedet på grunn av sikkerhetsrisikoer; derfor variere bruken etter land og tidsperiode. Legemidlene administreres vanligvis som intravenøse infusjoner og ofte i korte kurser i startfasen etter transplantasjon.

Sikkerhet og bivirkninger

Som immunmodulerende middel øker IL-2 reseptorblokker risikoen for infeksjoner og infusjonsreltte reaksjoner. Andre potensielle bivirkninger inkluderer neutropeni, allergiske reaksjoner og, avhengig av kombinasjonspreparatet, hepatisk eller nyrefunksjonspåvirkning. Behandlingen krever nøye overvåking av immunstatus og infeksjoner.

Se også: immunosuppressiva, organtransplantasjon, betablokkere, reseptorblokker.