organtransplantasjon

Organtransplantasjon er en kirurgisk prosedyre der et sykt organ byttes ut med et friskt organ fra en donor. Hovedorganer som kan erstattes er nyrer, lever, hjerte og lunger, men også bukspyttkjertel og tynntarm kan transplanteres i enkelte tilfeller. Transplantasjon brukes ved alvorlig organfeil når andre behandlinger ikke gir nok bedring. Organer kan komme fra levende givere, for eksempel ved nyre- eller levertransplantasjon, eller fra avdøde givere som har samtykket til donation.

I matchingsprosessen vurderes både avsender og mottaker med kriterier som blodtype (ABO), HLA-matching, og organspesifikke krav. Prioritering følger ofte medisinsk behov, ventetid og tilgjengelighet av organ. Etter transplantasjonen tas immunosuppressiva i bruk for å hindre avstøting. Behandlingen må tilpasses individuelt og krever livslang oppfølging for å overvåke avstøtningsreaksjoner, infeksjoner og bivirkninger. Risikoen for akutt eller kronisk avstøting eksisterer, og organets levetid varierer avhengig av organ og pasient.

Organtransplantasjon har betydelig forbedret overlevelse og livskvalitet for mange pasienter med alvorlig organfeil. Likevel står helsetjenesten overfor en kontinuerlig utfordring med knapphet på donorer og behovet for rettferdig fordeling. Forebygging av infeksjoner og monitorering av langtidsskade er en viktig del av oppfølgingen. Pasienter må ofte ha livslang medisinsk oppfølging og regelmessige undersøkelser.