Høyrisikopasienter

Høyrisikopasienter er pasienter som har økt sannsynlighet for alvorlige komplikasjoner eller negative behandlingseffekter som følge av sykdom, behandling eller individuelle forhold. Begrepet brukes ofte i både sykehus- og primærhelsetjenesten for å beskrive pasienter som trenger omfattende, koordinert oppfølging og tilpasset behandling.

Risikoen hos disse pasientene er ofte knyttet til multimorbiditet (flere kroniske sykdommer), funksjonstap, malnutrisjon, polyfarmasi og kognitiv svikt, i tillegg til sosiale forhold som svak støtte i hjemmet. Eldre pasienter, pasienter med nylig kirurgisk inngrep, immunsuppressiv behandling eller alvorlige kroniske tilstander har også høy risiko for komplikasjoner, infeksjoner, fall og lengre opphold i helsetjenesten.

Identifikasjon skjer gjennom klinisk vurdering og bruk av risikovurderingsverktøy som Comprehensive Geriatric Assessment eller Clinical Frailty Scale, samt vurdering av ernæring, funksjon og medikamentbruk. Målet er å kartlegge behov for overvåkning, behandling og koordinert oppfølging mellom sykehus, fastlege og kommunale tjenester.

Tiltak omfatter tverrfaglige omsorgsforløp, individuell behandlings- og oppfølgingsplan, medisinhåndtering for å redusere polyfarmasi, ernæringsstøtte og fysioterapi, fallforebygging og tidlig mobilisering. Overganger mellom tjenestene krever tydelig ansvarsdeling og god kommunikasjon. For pasienter i hjemmet kan hjemmebaserte tjenester og telemedisin være sentralt.

Samlet sett utgjør høyrisikopasienter en betydelig del av ressursbruken i helsevesenet. Systematisk identifisering og målrettet, koordinert behandling kan forbedre utfall, redusere unødvendige innleggelser og støtte pasientens livskvalitet, samtidig som etiske spørsmål om autonomi og ønsket behandlingsnivå tas i betraktning.