Hypertensjon

Hypertensjon, eller høyt blodtrykk, er en kronisk tilstand der blodtrykket i arteriene er vedvarende forhøyet. Det vanligste bildet er primær (essensiell) hypertensjon uten kjent årsak; sekundær hypertensjon skyldes underliggende sykdommer som nyrefunksjon, hormonelle lidelser eller bruk av visse medisiner. Hypertensjon forekommer i alle aldersgrupper, men risikoen øker med alder og forekommer hyppigere hos personer med overvekt, røyking og familiær predisposisjon.

Risikofaktorer inkluderer overvekt, inaktiv livsstil, høyt saltinntak, alkoholforbruk, røyking, stress, diabetes og nyre- eller endokrine sykdommer. Arvelige faktorer bidrar også. Hypertensjonen kan være symptomfri i mange år, og diagnostiseres derfor ofte ved målinger i helsevesenet eller hjemme.

Diagnostikk bygges på gjentatte blodtrykksmålinger i hvile, ofte over flere uker, og kan suppleres med 24-timers ambulant blodtrykksmåling for å bekrefte vedvarende forhøyet nivå. Blodtrykkstall deles ofte inn i normale verdier, forhøyet blodtrykk og hypertensjon (stadier), med diagnostiske grenser som varierer mellom retningslinjer. Det er viktig å måle under passende forhold og over tid for å unngå feildiagnostisering.

Behandling består av livsstilsendringer og, ved behov, legemidler. Livsstilsråd inkluderer vekttap ved behov, regelmessig fysisk aktivitet, redusert saltinntak, moderat alkoholkonsum, røykstopp og et sunt kosthold. Førsteamline legemidler kan være ACE-hhemmere, ARB, thiaziddiuretika eller kalsiumkanalblokker, ofte i kombinasjon. Behandlingsmål tilpasses individuelt, men målene er vanligvis under 140/90 mmHg, og strengere hos høyrisiko personer.

Komplikasjoner ved ubehandlet hypertensjon inkluderer hjerteinfarkt, hjerneslag, hjertesvikt, nyreskade og synspåvirkning. God kontroll reduserer risikoen for disse utfallene.