Hypernasalitet

Hypernasalitet er en tilstand der tale har en unormal eller overdreven nasal resonans. Dette skjer når lukningen mellom munnhulen og svelget ikke fungerer tilstrekkelig, slik at luft og lyd passerer gjennom nesen under tale.

Årsaker deles inn i organisk (strukturrelatert) og funksjonell (ikke-strukturell). Organisk hypernasalitet oppstår ved velofaryngial insuffisiens, oftest i forbindelse med medfødte eller ervervede tilstander som cleft palate eller submukøs palate, arr etter kirurgi eller adenoide forhold. Nevromuskulære lidelser som cerebral parese kan også bidra. Funksjonell hypernasalitet oppstår uten klare strukturelle feil og kan skyldes talemønstre eller kompensatoriske artikulatorer.

Symptomer inkluderer en tydelig nasal tone i stemmen og nasal emisjon ved visse konsonanter. Diagnosen baseres vanligvis på perceptuell vurdering av logoped eller lege, støttet av instrumentelle tester som nasalance-måling for å estimere forholdet mellom nasal og oral resonans. Videofluoroskopi eller nasofaryngoskopi kan brukes for å visualisere velofaryngeområdet under tale.

Behandling avhenger av årsak. Organisk hypernasalitet kan kreve kirurgi eller proteser for å forbedre velofaryngeal lukning. Funksjonell hypernasalitet behandles ofte med logopedisk arbeid som retter seg mot resonans, luftstyring og korreksjon av artikulatorer; biofeedback og spesifikke taleøvelser kan være nyttige. I enkelte tilfeller kan kombinasjon av terapi og kirurgi eller protese være nødvendig.

Prognosen varierer med årsak og behandlingseffekt. Tidlig kartlegging og en tverrfaglig tilnærming gir ofte best mulige talekvalitetsresultater.