Hydromiljøer

Hydromiljøer beskriver miljøer der vann eller fuktighet dominerer landskapet og former jord- og økosystemprosesser. De omfatter åpne vannsystemer som elver, innsjøer og estuarier, våtmarker som myrer, sumper og våteng, samt områder i elvebredder som opplever periodisk oversvømmelse.

Nøkkelforhold i hydromiljøer er dominert av hydrologi og vannkjemi: vannstand, strømretning, temperatur, oksygeninnhold og næringsstoffer, i tillegg til sedimenttransport og sedimentkjemi. Abiotiske forhold og et tilpasset artskompleks skaper spesialiserte habitater som støtter et rikt biologisk mangfold.

Organismer i hydromiljøer inkluderer våtmarkplanter som starr og typha, moser og lav, samt fisk, amfibier, vanninsekter og hekkende eller migrerende fugler. Samspillet mellom vannmiljøet og biota gir høy biologisk mangfold og spesialiserte næringsnett.

Viktige prosesser inkluderer vannbalanse og flomdynamikk, strømning og erosjon, sedimentasjon og næringssykler, samt oksygenering og fotosyntese i vannplanter. Disse prosessene påvirker produktivitet, vannkvalitet og karbonlagring i økosystemet.

Betydning og forvaltning: Hydromiljøer gir biologisk mangfold, beskytter mot flom og tørke, leverer vannkilde og støtte for rekreasjon. De er ofte sårbare for forurensning, drenasje, oppdemming og klimaendringer. Bevaringsinnsats omfatter bevaring av hydrologi, restaurering av våtmarker, reduksjon av forurensning og bruk av naturbaserte løsninger. Overvåkning av vannstand, temperatur, oksygen, pH, næringsstoffer og habitatkvalitet er sentralt.