Handlingslammelse

Handlingslammelse er et fenomen der en person opplever betydelig vanskelighet med å initiere eller gjennomføre målrettede handlinger til tross for klare intensjoner. Tilstanden beskrives ofte som en form for beslutnings- eller utførelseslammelse og kan oppstå i situasjoner som krever rask handling eller beslutning.

Handlingslammelse er ikke en egen diagnose, men et symptombilde som kan forekomme ved ulike psykiske lidelser eller tilstander, blant annet alvorlig angst, panikk, depresjon, posttraumatisk stresslidelse, OCD eller ADHD. Det kan også oppstå i perioder med høy stress, utbrenthet eller under pressende beslutninger.

Årsaker og mekanismer inkluderer frykt for feil eller mislykket utfall, overveldende krav om perfeksjon, ruminering og kognitiv overbelastning. Nevrobiologisk antas det å innebære midlertidig nedsatt funksjon i prefrontale områder som styrer planlegging og inhibitiv kontroll, ofte i samspill med økt aktivering i amygdala ved angst.

Tegnene kan variere, men vanlige tegn er at personen blir stående stille ved beslutninger, utsetter handlinger som virker enkle, eller velger å unngå situasjonen i stedet for å handle, selv om ønsket og motivasjonen er tydelig. Utløseren kan være situasjonsavhengig og individuelt.

Behandling kan omfatte kognitiv atferdsterapi, eksponering og atferdsaktivering, gjerne i kombinasjon med behandling av underliggende lidelse. Praktiske strategier inkluderer å dele opp oppgaver i små trinn, sette tidsfrister, bruke tidsbokser og skaffe støtte fra venner eller terapeut.

Prognose varierer, men mange bedres gjennom målrettet behandling. Handlingslammelse kan dempe over tid når underliggende angst eller depresjon behandles, og tidlig innsats er ofte fordelaktig. Vedvarende eller alvorlig funksjonstap bør vurderes av fastlege eller psykolog.