vanskelighet

Vanskelighet er et norsk substantiv som betegner tilstanden eller egenskapen ved å være vanskelig, eller noe som innebærer hinder og komplikasjoner. Det brukes om praktiske problemstillinger, krav eller oppgaver som er vanskelige å gjennomføre, samt om personlige eller situasjonelle utfordringer i livet. I dagligtale refererer det ofte til en mindre barriere, mens i mer formell sammenheng kan det beskrive en mer omfattende eller vedvarende utfordring.

Etymologi og beslektede ord: Vanskelighet er avledet fra roten vanske og suffikset -lighet, som danner abstrakte substantiver som betegner tilstanden. Det har klare kognater i dansk, der ordet heter vanskelighed. I nynorsk brukes ofte formen vanskelegheit som tilsvarende betydning. Den norske ordarten og bruken er dermed tett knyttet mellom målformene, med små ortografiske variasjoner.

Bruksområder og nyanser: Vanskelighet kan referere til konkrete hindringer i arbeid, studier eller prosjekter, så vel som til mer generelle livsutfordringer. Uttrykk som å møte vanskeligheter, stor vanskelighet og vanskeligheter oppstår er vanlige. Flertallsformen er vanskeligheter og bestemt form er vanskeligheten. I tekniske eller akademiske sammenhenger brukes ofte vanskelighetsgrad for å beskrive nivå av vanskelighet.