Halveringstidsbegrepet

Halveringstidsbegrepet beskriver den tiden det tar for halvparten av atomene i en radioaktiv isotop å henfalle. Dette er en fundamental egenskap for hver enkelt radioaktiv isotop og er uavhengig av ytre forhold som temperatur, trykk eller kjemisk binding. Når en kjerne henfaller, sender den ut stråling og forvandles til en annen isotop eller et annet grunnstoff. Halveringstiden er en statistisk størrelse, noe som betyr at man ikke kan forutsi nøyaktig når et enkelt atom vil henfalle, men for et stort antall atomer kan man med stor nøyaktighet si hvor mange som vil ha henfalt etter en gitt tid.

Halveringstiden varierer enormt mellom ulike isotoper. Noen isotoper har halveringstider på brøkdelen av et sekund, mens andre har halveringstider som er lengre enn universets alder. For eksempel har karbon-14 en halveringstid på rundt 5730 år, noe som gjør det nyttig for datering av organisk materiale (karbondatering). Uran-238 har en halveringstid på omtrent 4,5 milliarder år, noe som er viktig for datering av geologiske bergarter.

Begrepet halveringstid brukes også i andre vitenskapelige sammenhenger, for eksempel innen medisin og farmakologi, der det refererer til tiden det tar for konsentrasjonen av et stoff i kroppen å reduseres til halvparten av sin opprinnelige verdi. I disse tilfellene er det imidlertid snakk om biologiske eller kjemiske prosesser, ikke kjernefysisk henfall.