Håndøyekoordinasjon

Håndøyekoordinasjon er evnen til å bruke synsinndata til å styre og justere bevegelser av hender og fingre slik at bevegelser treffer mål og oppnår presisjon.

Den involverer kontinuerlig samspill mellom synsbehandling i occipitallappen og motorisk kontroll i frontal- og parietallappene. Den dorsale visuospatiale banen fører visuelle signaler til motorområder, mens lillehjernen (cerebellum) er viktig for timing, presisjon og feiljustering. Propriosepsjon og sensorisk feedback bidrar også til finjustering.

Utvikling: hos barn utvikles håndøyekoordinasjon gjennom lek og objektmanipulasjon; den forbedres med erfaring, praksis og motorisk læring. Aldring og nevrologiske tilstander kan redusere koordinasjonen. Skader som berører cerebellum eller parietallappen kan gi koordinasjonsforstyrrelser som ataksi eller dysmetri.

Måling: kliniske tester inkluderer Nine-Hole Peg Test og Purdue Pegboard for finmotorikk og koordinasjon; Box and Blocks Test for grovkoordinasjon; oppgaver som måler målfokus og presisjon.

Anvendelser: viktig i daglige aktiviteter, skriving, bruk av verktøy, sport og yrkesliv. I klinikk brukes trening og øvelser for å forbedre håndøyekoordinasjon etter hjerneskade, slag, nevrodegenerative tilstander eller synsforstyrrelser. Teknologi som virtuell virkelighet og datastyrt trening brukes for å støtte ferdighetsutvikling.

---