Gruveavfall

Gruveavfall er restmateriale som oppstår i forbindelse med gruvedrift og malmbehandling. Det omfatter både bergmasser som ikke inneholder ønsket malm og restprodukter fra prosessering av malm (for eksempel tailings og lignende avsetninger). Sammensetningen varierer med oretype og behandlingsteknologi, og avfallet kan være fast eller væskebasert, i tillegg til støv.

Produksjon og lagring: Avfallet genereres under utvinning, knusing og segregasjon av malm. Det lagres ofte i demninger eller som tørre hauger, og vann brukes i transport og behandling av tailings. Effektiv vannhåndtering og overvåkning er viktig for å begrense miljøpåvirkningen og risikoen for lekkasjer og dambrudd.

Miljøpåvirkning: Gruveavfall kan føre til sur gruveavrenning når sulfider reagerer med luft og vann, og frigjøre metaller og sulfater. Dette kan påvirke jord, grunnvann og overflatevann. Feil håndtering av avfallet kan få alvorlige konsekvenser for økosystemer og mennesker i området rundt gruveanleggene.

Forvaltning og bærekraft: Tiltak inkluderer sikre lagringssystemer som liner og damdesign, vannrensing, tilbakefylling av gruveganger, tørking av tailings (dry stacking) der det er mulig, samt planlagt avslutning og rehabilitering av området. Økt gjenbruk av gruveavfall og gjenvinning av verdifulle mineraler blir også mer vanlig for å redusere avfallsvolum og miljøpåvirkning.

Regulering og praksis: Krav varierer mellom land, men omfatter ofte miljø- og avfallsregulering, konsekvensutredninger, overvåkning og sluttvedlikehold. Internasjonale retningslinjer fra ICMM og ISO 14001 gir rammer for bærekraftig forvaltning av gruveavfall.