Granskningstyper

**Granskningstyper**

Granskningstyper referer til ulike metoder og tilnærminger som brukes for å evaluere, verifisere eller analysere informasjon, prosesser eller systemer. Valget av granskningstype avhenger av formålet, konteksten og de spesifikke behovene som skal dekkes. Her er noen av de mest vanlige granskningstyper:

En **systematisk granskning** er en strukturert og planlagt metode der forskere eller eksperter systematisk samler, analyserer og evaluerer forskningsresultater fra flere studier for å oppnå en bred og objektiv forståelse av et emne. Denne typen granskning er vanlig i vitenskapelig forskning og brukes til å vurdere påliteligheten og relevansen av forskningsfunn.

**Kvalitativ granskning** fokuserer på å forstå og analysere kvalitative data, som kan være i form av intervjuer, observasjoner eller dokumenter. Denne typen granskning er ofte brukt i sosiale og humanistiske studier for å oppnå dybdegående innsikt i menneskelige fenomener.

**Kvantitativ granskning** involverer bruk av numeriske data og statistiske metoder for å analysere og tolke informasjon. Denne typen granskning er vanlig i naturvitenskap og økonomisk forskning for å måle og sammenligne forskjellige variabler.

**Kombinert granskning** kombinerer både kvalitative og kvantitative metoder for å få en mer omfattende og nøyaktig analyse. Denne tilnærmingen er ofte brukt når det er nødvendig med både dybdegående forståelse og numeriske bevis.

I organisasjoner og administrasjon kan **interne granskninger** gjennomføres for å vurdere effektiviteten av prosesser, identifisere problemer og forbedre operasjoner. **Eksterne granskninger**, derimot, utføres av uavhengige aktører for å sikre at regler og standarder følges, og for å gi uavhengig vurdering av systemer eller prosesser.

Valget av granskningstype er avgjørende for å sikre at de rette informasjoner og konklusjoner blir oppnådd. Valg av metode bør baseres på de spesifikke behovene og de målene som skal oppnås.