Glomerulonefrit

Glomerulonefritt er en gruppe inflammatoriske sykdommer som påvirker glomerulus, de små filtrerende enhetene i nyrene. Sykdommen kjennetegnes av skade på kapillærveggene i glomeruli og kan føre til unormal urin (blod og/eller protein i urinen), økt blodtrykk og nedsatt nyrefunksjon. Symptomer og forløp varierer avhengig av underliggende årsak og sykdomsforløp.

Årsaker og typer

Glomerulonefritt kan være akutt eller kronisk og skyldes ulike mekanismer, ofte immunologiske eller infeksiøse. Vanlige former inkluderer postinfektiøs glomerulonefritt etter streptokokk-infeksjon, IgA-nefropati (Berger sykdom), membranoproliferativ glomerulonefritt og membranøs glomerulonefritt. Autoimmune og systemiske sykdommer som lupus nefritt og ANCA-assosierte vasmitter, samt Goodpasture-syndrom, kan også forårsake glomerulonefritt. Årsaken påvirker behandlingen og prognosen betydelig.

Symptomer og undersøkelse

Typiske tegn inkluderer blod i urinen (hematuri), proteiner i urinen (proteinuri), hevelse særlig rundt øynene og bena, samt høyt blodtrykk. Ved nedsatt nyrefunksjon kan tretthet, redusert urinproduksjon og andre tegn på uorden i kroppens væske- og elektrolyttbalanse forekomme. Diagnosen stilles vanligvis med urinprøver, blodprøver (kreatinin/eGFR, elektrolytter, komplementnivåer) og ofte immunologiske tester; til slutt kan en nyrebiopsi være nødvendig for å fastslå type og alvorlighetsgrad.

Behandling og prognose

Behandling av glomerulonefritt avhenger av årsaken og kan omfatte kontroll av blodtrykk (ACE-hemmere eller ARB), reduksjon av protein i kosten og bruk av immunterapi ved autoimmune former (kortikosteroider og andre immunsuppressiva). Infeksiøse former behandles rettet mot infeksjonen; plasmapherese kan være aktuelt ved visse vasculitter eller Goodpasture-syndrom. Noen personer opplever full bedring, mens andre utvikler kronisk nyresykdom eller end-stage nyresykdom som kan kreve dialyse eller nyretransplantasjon. Progresjon og utfallet varierer betydelig mellom pasienter og undergrupper.