Geosyntetikk

Geosyntetikk er en gruppe syntetiske materialer som brukes i geoteknikk og miljøteknikk for å samhandle med jord og andre byggematerialer. Hovedformålene er å forbedre ytelse og levetid til konstruksjoner gjennom funksjoner som separasjon, stabilisering, forsterkning, filtrering, drenering og innkapsling av barrierer.

De vanligste typene inkluderer geotextiler (vevde og ikke-vevde), som gir separasjon, filtrering og drenering; geogrider og geonetter som gir forsterkning og drenering; geomembraner som fungerer som barrierer; geosyntetiske leireliner (GCL) som kombinerer leire og geosyntetiske lag for barrierefunksjoner; og ulike dreneringskompositter og geocell-løsninger.

Materialene er vanligvis polypropylen (PP), polyetylen (PE) og polyester (PET). Geotextiler kan være vevde eller ikke-vevde; geogrider har åpninger som gir jordkontakt og lastfordeling; geomembraner fremstilles ofte som høy tetthet polyetylen (HDPE) eller andre polymerer. De må vurderes for kjemisk motstand og UV-stabilitet i forhold til bruksområdet, og for forventet levetid.

Anvendelser inkluderer vei- og motorveibygging for separasjon og drenering, jordstabilisering ved skråninger og fyllinger, støttemurer og skråningskonstruksjoner, dreneringslag i infrastruktur, avfallsdeponier og avløpsanlegg, samt kyst- og flomvern og tunneler.

Design og installasjon baseres på krav til mekanisk styrke, permeabilitet og kjemisk motstand, samt forventet levetid. Internasjonale og nasjonale standarder gir veiledning, blant annet ISO, ASTM og EN. Installasjon krever riktig overlapp, beskyttelseslag mot punktering og kontroll av kvalitet før og etter installasjon.